Forsvaret_logo_RGB_sort3.png
 

Teknisk info

  • Status: i utstillingene

  • Kategori: millitære

  • Lengde: 16,7 m

  • Vingespenn: 6,7 m

  • Høyde: 4,1 m

  • Maks vekt: 13 171 kg

  • Maks hastighet: 2,2 mach (33 000 ft)

  • Maks høyde: 17 700 m

  • Rekkevidde: 2200 km 

  • Motor: 1 J79-OEL-7 (lisensbygget i Canada)

    Andre opplysninger

  • Bevæpning: 1 stk. 20 mm M61A1 Vulcan

 

Canadair CF-104 Starfighter

Når det gjaldt fart, var det ingen som slo Lockheeds XF-104 da den tok til skyene i 1954. YF-104A oppnådde som første fly i verden en hastighet på to ganger lydens hastighet.

Starfighteren kom i en æra hvor fart var viktig, og man så etter fly som både kunne avskjære og levere atombomber strategisk, og at Starfighteren kunne levere fartsmessig, var det ingen tvil om. Flyene ble levert til Norge som en del av det amerikanske våpenhjelpprogrammet og ble en del av 331-skvadronens beredskap. Under den kalde krigen var denne flytypen med på utallige avskjæringer i Norge.

De første flyene kom med hangarskipet USS «CROATAN» i august 1963 til Bodø og ble tauet gjennom Bodøs gater med medier og befolkning som tilskuere. Flyene var nesten helt nye da de ankom, og flytypen var på alle måter et gigantisk sprang fremover sammenliknet med jagerflyene som da inngikk i Luftforsvarets oppsetning. 

I 1972 besluttet Luftforsvaret at også 334-skvadronen i Bodø skulle gå over til jagerflyet Starfighter, og 22 brukte CF-104 ble kjøpt fra Canada. Flyene var utstyrt som jagerbombere til bruk mot overflatefartøyer. De første flyene landet i Bodø sommeren 1973 etter at de var overhalt ved Scottish Aviation Ltd.

I januar 1982 begynte 334-skvadronen overgangen til F-16 for alvor. Starfighterne ble bare vedlikeholdsfløyet som en del av beredskapen. 22. april 1983 tok oberst Aamoth og general Schibbye av på den siste flyturen med en norsk Starfighter. Da hadde (C)F-104 vært i tjeneste i Luftforsvaret i 20 år og fløyet over 100 000 timer. Senere ble det dannet en forening med entusiaster i flymiljøet, som ønsket å bevare denne biten av flyhistorie. Den 28. september 2016 kunne maskinen med halenummer 637 igjen ta av fra Bodø hovedflystasjon etter å ha blitt restaurert i over 13 år. Dette var første gang på 33 år at flytypen var i luften i Norge. Les mer Starfighterens Venner arbeid.


Starfighter ble utviklet i over tjue varianter. Det amerikanske flyvåpenet hadde et mindre antall F-104 i sine oppsetninger, men i Europa ble F-104G det viktigste jagerflyet i de fleste NATO-land i 1960- og 1970-årene.
Canadair CF-104 Starfighter er et amerikansk jagerfly lisensprodusert i Canada
Canada kom med i F-104-programmet da det ble bestemt at åtte kanadiske skvadroner i Europa skulle utrustes med denne flytypen. Flyene ble produsert i Canada, og flyfabrikken Canadair Ltd. fikk kontrakten. Disse flyene fikk betegnelsen CF-104.

Museets fly «801»


Museets fly er Canadair CF-104 s/n 104802 (tidl. s/n 12801). Flyet kom nytt fra fabrikken I mai 1962. Det fløy totalt 1985,20 timer ved Royal Canadian Air Force før det ble solgt til Norge og Luftforsvaret i 1972, og landet i Bodø i juli 1973. Etter 9 års tjeneste og 1435,65 flytimer for 334-skvadronen ble «801» tatt ut av tjeneste og overlevert til Forsvarsmuseet. Loggboka viste da en total flytid på 3357,7 timer. Tirsdag 13. juli 1982 satt kaptein Rolf Noel i cockpiten da «801» ble fløyet til Gardermoen og overlevert Forsvarsmuseet.

 
 
BG_web__606839_square_600.png

«Med 331 skvadron og F-104 hadde vi et skarpt og effektivt våpen. Vi hadde de nesten daglige avskjæringene av tokt nær våre områder.»

Tidligere sjef på 331 skvadronen General Olav Aamodt

Unknown-3.png

En av de viktigste flyene for luftforsvaret under den kalde krigen

Unknown-8.png

Det var ikke bare for syns skyld at flyet så ut som en rakett. Den hadde også egenskapene som passet til med sin høye toppfart, små vinger og aerodynamiske form.