Teknisk info

  • Designet år / første flyging: 1962/1967

  • Utstilt fly produsert: 1969

  • Replika eller original: original

  • Produksjon: Fokker-VFW (Nederland)

  • Opprinnelsesland: Nederland

  • Designer/ingeniør: Fokker

  • Antall produsert: 241 eksemplarer fra 1967 til 1987

  • Antall gjenværende i dag: ukjent

  • Besetning/passasjerer: 4 besetning, 65 passasjerer

  • Toppfart: 849 km/t

  • Maks flyhøyde: 17 000 m

  • Motor: 2 x Rolls-Royce RB.183-2 Mk 555-15 turbofan

 

Fokker F28 1000 Fellowship Olav Kyrre

“Olav Kyrre” er et kortdistanse jetpassasjerfly som var med på å endre luftfarten i Norge fra 1969 til 1986.

Da flyet ble kjøpt fra den nederlandske flyfabrikken Fokker, var situasjonen i norsk luftfart helt annerledes enn i dag. SAS hadde i realiteten monopol på ruteflyging i Norge, men etter hvert fikk Widerøe og Braathens SAFE slippe til. På grunn av Ludvig G. Braathens aktive lobbyvirksomhet fikk selskapet i 1967 konsesjoner på to viktige ruter. Han hadde nemlig lovet at Braathens SAFE skulle sette inn moderne jetfly i Nord-Norge hvis selskapet fikk konsesjon, og et bedre flytilbud ville etter hans mening gi stor økning i innenlands flytrafikk på sikt og på chartermarkedet. I løpet av fire år skiftet Braathens SAFE ut alle sine gamle propellfly med jetflyene Boeing 737 og Fokker Fellowship og fremsto som et moderne flyselskap, kvalitetsmessig på høyde med de beste, og – de tjente penger.

Svalbard og charter


Selskapet brukte flytypen til 1986, og «Olav Kyrre» markerte en ny tid i norsk luftfart gjennom å være det første jetflyet som landet i Kirkenes og på Svalbard. I tillegg var F28 tilpasset norske forhold og kunne lande på forholdsvis korte rullebaner.

I første halvdel av 1970-tallet ble det bygget flere nye norske flyplasser. Fokker Fellowship ble et vanlig syn på mange av disse, blant annet på flyplassene i Kristiansund og Molde. I helgene, når trafikken var liten på innenriksrutene, ble flyene brukt på charterturer til utlandet.

Den største ulykken i Braathens SAFEs historie var havariet med Fokker Fellowship «Sverre Sigurdsson», lille julaften 1972. Under innflyging til Oslo traff flyet en åsrygg i Asker, og 40 liv gikk tapt.

Museets Fokker F-28 Fellowship


Norsk Luftfartsmuseums Fokker Fellowship F28-1000 «Olav Kyrre» ble solgt tilbake til flyfabrikken i 1986. Der ble det «nullstilt» og etter hvert solgt videre til flyselskap i Italia, USA og Peru. Norsk Luftfartsmuseum kjøpte flyet i Peru og fraktet det hjem med båt, og i dag er flyet malt slik det fremsto i Braathens tjeneste på 1970-tallet. En spesiell detalj ved flyet er luftbremsen, som er montert i halen og slår ut som en vifte.

Produksjon


Etter suksessen med turbopropellflyet F27 Friendship var det naturlig for den nederlandske flyfabrikken Fokker å bevege seg inn på markedet for jetfly. Utviklingen av F28 Fellowship startet i 1962, og flyet ble en ny salgssuksess for fabrikken. Det første flyet ble levert fra fabrikken tidlig i 1969. Lave driftskostnader på korte rutestrekninger kombinert med bruk av korte rullebaner gjorde flyet attraktivt for kunder spesielt i den tredje verden. Flyet ble produsert i 241 eksemplarer fra 1967 til 1987.

Fokker Fellowship ble produsert i flere ulike versjoner. Den første versjonen var F28-1000 med plass til 65 passasjerer og utstyrt med Rolls-Royce Spey-motorer. Modell 1000C var en lasteversjon og ble levert med cargodør. I 1970 ble modell 2000 introdusert. Kabinen var forlenget, og flyet hadde nå plass til 79 passasjerer. Senere modeller fikk plass til flere passasjerer, bedre lasteevne og støyreduksjon på motorene.

Det norske flyselskapet Braathens SAFE var blant de første kundene. I 1965 tok selskapet steget over i jet-alderen med bestillingen av fem stykk Fokker Fellowship F28. Det første flyet, «Olav Kyrre», hadde byggenummer 9 og ble levert til Braathens SAFE i 1969.

 
 
BG_web__0000s_0001_Layer-6.png

Innkjøpet av denne flytypen gjorde at Braathens fremsto som et moderne selskap.

BG_web__0000s_0001_Layer-7.png

Olav Kyrre var det første som ble kjøpt av Braathens av denne typen, og ble selskapets arbeidshest.