Teknisk info

• Status: i utstillingene

• Kategori: millitære

• Lengde: 6,82 m

• Vingespenn: 10,73 m

• Høyde: 2,03 m

• Maks vekt: 680 kg

• Maks hastighet: 176 km/t

• Maks høyde: 4120 m

• Rekkevidde: 735 km

• Motor: en luftavkjølt 4-sylindret Continental C-90-8F, på 90 hk

  Andre opplysninger

• Produsent: Piper Aircraft Corporation, USA

• Type: 2-seters lett artilleriobservasjons- og skolefly

Piper L-18C Super Cub «835»

Piper PA 18 Super Cub var en videreutvikling av Piper L-4 Grashopper, som US Army Air Force (USAAF) brukte som observasjons- og kommunikasjonsfly under andre verdenskrig.

Etter krigen ble flytypen forbedret med blant annet større motor og større vindusareal for bedre utsyn til observasjon. På oppdrag fra den amerikanske hæren ble det bygget 838 eksemplarer av PA 18. Disse flyene fikk betegnelsen L-18C, og 108 eksemplarer av denne produksjonen ble levert som våpenhjelp til allierte land.

Norge mottok 16 fly av typen Piper L-18C Super Cub i mai 1955. Flyene ble, etter at flygere fra Hæren hadde fått elementær flygerutdannelse ved Luftforsvarets flygeskole på Værnes og ved Bombe- og skyteskolen (LBSS) på Sola, fordelt til de ulike artilleriavdelingene. Oppgaven var å utføre artilleriobservasjon, der man skulle utnytte terrenget som kamuflasje. Super Cub ble tatt ut av tjeneste i 1992, og de syv gjenværende flyene ble overlevert til Norsk Aero Klubb via amerikanske myndigheter. To fly er senere tilbakeført til Forsvarsmuseet for bevaring.

Luftforsvarsmuseets Super Cub

Luftforsvarsmuseets Piper L-18C Super Cub har serienummer 53-4835. Da flyet kom til Norge i 1955, fikk det først kjennetegnet F-AM, men i 1972 ble dette endret til «835».

Skrog og vinger er malt i olivengrønt og jordbrunt kamuflasjemønster. Vingespisser, sideror og motordeksel er lakkert med et oransje fluoriserende felt. Luftforsvarets rondeller er synlige over og under bæreflatene samt på skroget. Kjennetegnet «835» er malt i hvitt på vertikalfinnen.