Vi flyr!

- en reise gjennom norsk luftfartshistorie

Fra de tidlige drømmer om å fly, til pionertid med halsbrekkende manøvrer, via rutetrafikkens spede begynnelse og til dagen i dag, hvor flygning er blitt en hverdagslig ting.

Utstillingen viser hvordan luftfarten i Norge vokste frem, og hvordan den er helt grunnleggende for måten vi lever på i dag. Luftfarten bidrar til at vi kan bo spredt i distriktene, nært naturressurser og samtidig ha rask adgang til større sentrum.

Historien om luftfarten i Norge er også historien om fremveksten av det moderne norske samfunnet. Utstillingen følger en tidslinje og har noen fordypningstema. 

NL_snarv_8.jpg

Tema i utstillingen

 
 

Drømmer om å fly

Det hele startet med en drøm. Inspirert av fugler, frø og insekter koblet menneskene kreativitet og teknisk kunnskap til å skape et fly som kunne fly. Museet hyller denne drømmen som ble virkelig, med et stort forundringskabinett med ulike gjenstander som knyttes til flygedrømmen.

I utstillingen stifter du nærmere bekjentskap med Martha, Eskil og Grunau-gjengen. De realiserte alle sine drømmer om å fly. Martha så flyene passere over himmelen i Steigen, og drømte. Som voksen ble hun pilot for både fly og helikopter. Eskil ville enten bli gårdbruker eller pilot. Han ble testpilot for de nye F-35-jagerflyene. Grunau-gjengen levde ut drømmen sin ved å bygge flyet sitt selv, et glidefly av typen Grunau, på foreldrenes soverom.

Pionertid. En nasjon vokser frem

Da Norge ble et selvstendig land i 1905, var luftfartens æra akkurat begynt. De første flygerne var modige, entusiastiske og preget av eventyrlyst. Etter hvert som ny teknologi ble utviklet, ble flyselskaper og flyruter opprettet over hele Europa.

Norge reagerte heller tregt på den nye teknologien og dens muligheter. Flere pionerer prøvde seg med flyselskap og flyruter, men lyktes ikke i lengden. Roald Amundsen gjorde seg bemerket med å ta i bruk fly og luftskip for å utforske Nordpol-områdene.

Et folk knyttes sammen

I perioden 1930–1975 skjedde det en rask utvikling av luftfarten i Norge. I 1935 gikk staten inn med økonomisk støtte og organisering, og faste sjøflyruter kom på plass. Værforhold og navigasjon var en utfordring. Etter krigen ble flyene stadig bedre og mer avansert. Nye flyplasser ble bygget, flyselskaper ble dannet, og flyruter forandret det norske dagliglivet fullstendig.

Den sjøfarende nasjonen Norge ble helt avhengig av flytrafikken. Luftfarten vokste fra å være for de få og rike til å bli et massekommunikasjonsmiddel med flyruter til selv de mest avsidesliggende steder. Slik bandt luftfarten hele nasjonen sammen. I den samme perioden knyttet også luftfarten Norge til resten av verden.

Vår felles velstand

I løpet av 1970-årene var det meste av Norge blitt knyttet sammen med et nett av flyplasser og ruter. Landet utviklet seg samtidig til en velferdsstat. Det var stor etterspørsel etter bedre transport, en mer omfattende redningstjeneste og hyppigere reisemuligheter. Den teknologiske utviklingen tok luftfarten til nye høyder og ut i verdensrommet. Raketter ble brukt til både forskning og forsvar.

Selv om det fortsatt var dyrt, ble flyreiser etter hvert ganske hverdagslig. Oljeutvinningen i Nordsjøen hevet den felles velstanden i Norge. Samtidig åpnet det for enda mer vekst i luftfarten. Ved starten av 2000-tallet var flyreiser både vanlige og billige. Flytrafikken var blitt den nye offentlige transporten.

Sikkerhet

Luftfarten har en sentral plass i den norske hverdagen. Mange systemer må fungere sammen for at den skal være trygg og effektiv. Men hvordan virker disse systemene? Hvordan får man flyene opp i luften? Hvordan kan flyplassene drive effektivt? Kan noe så lite som en bolt ha betydning for sikkerheten? Og viktigst av alt: Hvordan kan vi bruke det vi vet i dag til å forbedre sikkerheten i fremtiden?

Hvordan kan vi fly?

Hvordan er det mulig at et tungt fly i metall kan lette? I utstillingen «Hvordan kan vi fly?» er det mange aktivitetsstasjoner du kan teste. Her kan du blant annet gjøre forsøk med luft og trykk – og kanskje få noen aha-opplevelser? Småflyet Cessna 150 er åpent. Her kan du teste flyroret og drømme deg litt bort.

Fremtidskabinettet

Hvordan vil fremtiden se ut? Hvilke utfordringer står luftfarten overfor? Fremtidskabinettet avslutter utstillingen, men ser samtidig fremover. Planeten vår står overfor en gigantisk miljøutfordring med forurensning. Hvordan kan den løses? Er elektriske fly svaret? Kan vi klare å løse denne altoverskyggende oppgaven med kreativitet, inspirasjon fra naturen og ny teknologi? 

 

181106_1412_DSC_2586.jpg

Radardomen

Full_DSC_2444.jpg

Lufthavnvakt

Full_DSC_2600.jpg

Pulverbrannbil

Full_DSC2742.jpg

Koksa-radaren

FULL_DSC_2530-2.jpg

Brannbil

Full_DSC_2785.jpg

Brannmannsutstyr m/hjelm

181106_1414_DSC_2593.jpg

Namsostårnet

Full_DSC_2668.jpg

De-icerbil

Skjermbilde 2019-02-05 kl. 22.41.00.png
181106_1412_DSC_2586.jpg
 

Radardomen

Radardomen fra Haukåsen.

Radardomen var i sin tid Norges første sivile radar og er plassert på Haukåsen øst for Oslo. Radaranlegget på Haukåsen ble bestilt i 1962. Radaren, som var en primærradar for flytrafikken på Østlandet, var i drift fra 1965. I 1970 ble også en sekundærradar bestilt fra England og montert på Haukåsen, samlokalisert med primærradaren. Ny innflygingsradar for Fornebu ble anskaffet fra en fransk leverandør. Denne ble montert på taket av SAS-hangaren på Koksa på Fornebu. Dette viste seg å fungere godt.

Det var hele tiden utskiftinger og moderniseringer i takt med utviklingen på radarfeltet og nye operative krav. I januar 1988 startet arbeidet med å lage spesifikasjonene til Oslo nye kontrollsentral på Røyken. I 1992 var anlegget ferdig, og innflyttingen kunne begynne. Samme år ble en ny radar satt i drift på Haukåsen.

Den gamle radardomen på Haukåsen ble solgt til en privatperson i 1993. Vedkommende overtok anlegget mot at han tok kostnadene ved demontering. Domen ble montert på Lillehammer, hvor den var utstillingshall for Volvo under OL i 1994. I 1997 ble domen kjøpt tilbake for 300 000 kroner.

På tre trailere kom radardomen til Bodø høsten 1997. Høsten 1998 startet grunnarbeidene, og på nyåret 1999 startet støping av grunnmur og fundament til radardomen. Selve monteringen av domen ble gjort på dugnad med stor innsats fra Bodø Luftfartshistoriske Forening.

Den 4. oktober 2000 ble anlegget åpnet med stor festivitas.

 
 
Full_DSC2742.jpg
 

Koksa-radaren

Koksa-radaren på plass i Bodø

Radaren har opprinnelig stått på taket til SAS-hangaren på Fornebu og omtales som Koksa-radaren. Koksa-radaren er plassert inne i radardomen og ble heist på plass før domen ble montert. Koksa-radaren var i operativ drift på Oslo lufthavn, Fornebu fra 1963 til lufthavnen ble lagt ned i 1998.

Ny innflygingsradar for Fornebu ble anskaffet fra en fransk leverandør. Denne ble montert på taket av SAS-hangaren på Koksa på Fornebu. Koksa-radaren var en bakkeradar for å kontrollere trafikken av fly på bakken.

 
 
181106_1414_DSC_2593.jpg
 

Namsostårnet

Kontrolltårnet på Namsos lufthavn

Da et nytt kontrolltårn ble tatt i bruk på Namsos lufthavn den 8. september 2000, var det allerede bestemt at det gamle tårnet skulle fraktes til Luftfartsverkets Etatsmuseum, nå Avinor Museum.

Kontrolltårnet var i operativ drift fra 1968 til 2000.

I 2001 ble tårnet fraktet med båt til Bodø. Fra kaia på Langstranda ble det fraktet til hangar 9, hvor det stod lagret i flere år i påvente av økonomi som gjorde det mulig å tilbakestille tårnet til dets opprinnelige stand.

Sommeren 2007 ble det gjennomført en utredning som førte frem til en søknad om byggetillatelse for et nytt driftsbygg med fire garasjer i tilknytning til radardomen. Med driftsbygget som fundament ble det også søkt om å plassere Namsostårnet på toppen, på samme måte som p åen kortbaneflyplass.

Sommeren 2009 ble Namsostårnet flyttet fra hangar 9 til sin nye plassering på taket av det nye driftsbygget.

Tårnkabinen er identisk med slik den så ut siste arbeidsdag i 2000.

I etasjen under tårnkabinen er det laget et apparatrom med utstyr som ble benyttet på de regionale lufthavnene.

 
 
Lufthavnvakt
 

Lufthavnvakt

Operativ lufthavnvakt Narvik lufthavn, Framnes

Narvik lufthavn var operativ fra 1975 til 2017.

Utstyret fra lufthavnvakta ble overdratt til Avinor Museum i 2017 og blir presentert slik det så ut da lufthavnen var operativ. Lufthavnvakta var betjent ved hver landing og takeoff. Portpanelet er operativt og kan åpne og lukke portene.

 
 
FULL_DSC_2530-2.jpg
 

Brannbil

Mercedes Benz – 1956-modell

Brannbilen er en skumslukker som rommer 2600 liter vann. Brannbilen var i drift på Oslo lufthavn, Fornebu på 1950- og 1960-tallet.

Brannbilen ble overdratt til Luftfartsverkets Etatsmuseum i 1993.

 
 
Full_DSC_2668.jpg
 

De-icer-bil

Volvo F 83 S 380 – 1975-modell

De-icer-bilen er donert av Røros Flyservice ved Arve Engen og Leif Jørgen Hovdahl.

De-icer-bilen ble overdratt fra Svalbard lufthavn til Røros Flyservice AS tidlig på 2000-tallet. Dette skjedde i forbindelse med at Braathens, som hadde lånt ut sin gamle de-icer-bil til Røros, måtte ha denne tilbake, og Røros Flyservice sto i fare for å bli uten bil!

Den 23. oktober 2011 kom de-icer-bilen til Bodø med Nor Lines’ godsbåt MS Sunnmøre fra Trondheim etter at den hadde blitt kjørt fra Røros til Trondheim av gode hjelpere i Røros Flyservice.

 
 
Full_DSC_2600.jpg
 

Pulverbrannbil

International 1200 D – 1970-modell

Denne pulverbrannbilen tar 200 kg pulver, og tilhengeren tar 250 kg. Brannbilen var i drift ved Røros lufthavn på 1970- og 1980-tallet. Bilen ble overdratt til Luftfartsverkets Etatsmuseum, nå Avinor Museum, i 1998.

 
 
Full_DSC_2785.jpg
 

Brannmannsutstyr m/hjelm

Bekledning for utrykningspersonell

Bekledning for utrykningspersonell (støvler mangler) med røykdykkermaske. Bæremeis med oksygenflaske på gulvet. På veggen henger også overlevelsesdrakter til bruk når personellet skal om bord i redningsbåt.

Utstyret er opprinnelig fra Narvik lufthavn, Framnes.

Oksygenflaske og støvler er fra Fagernes lufthavn, Leirin.