Teknisk info

• Designet år / første flyging: 1945/1945

• Utstilt fly produsert: 1953

• Replika eller original: original

• Produksjon: Bell Aircraft Corp. USA

• Opprinnelsesland: USA

• Designer/ingeniør: Arthur M. Young

• Antall produsert: 5600

• Antall gjenværende i dag: > 1000

• Besetning/passasjerer: 1 pilot, 1 passasjer eller 1 pasient

• Toppfart: 157 km/h

• Maks flyhøyde: 3200 m

• Motor: 1 x 200 hk 6-sylindret Franklin 6V4-200-C32

• Dimensjoner: rotordiameter 10,72 m

• Lengde: 8,33 m

• Høyde: 2,8 m

• Rekkevidde: 272 km

• Maks vekt: 1067 kg

Bell 47 G (D-1)

Bell 47 var et av verdens første praktiske helikoptre, og at det hadde en svært utstrakt bruk til både sivile og militære formål. Typen ble også viden kjent for sitt ikoniske utseende.

Det var behovet for et lett helikopter som kunne brukes til mer allsidige oppgaver, som ble utgangspunktet for utviklingen av denne typen. Den ble laget i flere modeller hvor utseendet varierte, men det var først med den kjente modellen 47 G at den kom med såpeboble-cockpit, eksponert hale og landingsstell på meier.

Bell 47 ble fort populært og ble brukt til mange ulike oppgaver. Helikopteret ble brukt av US Army under Koreakrigen og til grunnopplæring av helikopterflygere i forsvaret. Også sivilt var helikoptertypen toneangivende. Verdens første TV-sending fra et helikopter ble gjort fra en Bell 47. Den var i politiets første helikopteravdeling, og den ble brukt av NASA til forhåndstrening på månelandingen.

Bell 47 i Norge

I Norge er denne modellen kjent som et redningshelikopter. Helikoptertypen ble kjøpt inn til Norge for å bli en del av redningstjenesten i 1952, og de seks som ble kjøpt inn av Luftforsvaret, ble fordelt på landets fire helikopterseksjoner: Rygge, Sola, Ørlandet og Bodø.

Helikoptrene var ofte med på risikable oppdrag under særdeles vanskelige værforhold under tiden i redningstjenesten. En ulempe med Bell 47 var at de var for små og svake til at det kunne monteres redningsheis, og det ble derfor konstruert en redningskurv som kunne monteres på en av meiene. Dette betød at den skadede måtte ligge i en «boks» med et lite vindu, utenfor helikopteret. Andrepiloten holdt så oppsyn med pasienten gjennom det lille vinduet.

Kontrakten med Bell Aircraft Corp. ble undertegnet av Norge i september 1952 om levering av seks Bell 47 D-1, og det ble senere levert ytterligere seks. Helikoptrene ble levert gjennom Østermanns Aero i Sverige, hvor de første helikopterflygerne også fikk opplæring.

Museets Bell

Museets Bell 47 er et av de seks første som ble kjøpt av Luftforsvaret 1953, og har blitt brukt i utallige redningsoppdrag på femti- og sekstitallet.

Ettersom rednings- og ambulanseoppdrag ofte måtte utføres under meget vanskelige forhold, som mørke og dårlig vær, var det flere havarier og uhell med helikoptrene. Museets helikopter havarerte på gamle Rygge flyplass 15. mars 1957, men heldigvis uten at noen kom til skade.

Under den omfattende reparasjonen i Horten ble helikopteret ombygget fra en D-1-modell til en G-modell, som blant annet betød to bensintanker på hver side av rotoren. Helikopteret, som hadde merkingen KK-P, var i kontinuerlig drift i Luftforsvaret til slutten av 1960-tallet, da det ble overdratt til Forsvarsmuseet. I 1972 ble det byttet mot et annet helikopter og solgt til Helilift på Hamar, hvor det fikk betegnelsen LN-ORW. Helikopteret ble registrert på Sigve Fosdal, Lysebotn, i 1976.

I november 1992 ble helikopteret tatt ut av bruk og igjen overtatt av Forsvarsmuseet, som ga det i gave til Norsk Luftfartsmuseum.

Helikopteret (c/n 632) har hatt følgende kjennetegn:
1952–72: KK-P/BE-A/JT-O
1972–92: LN-ORW