Teknisk info

• Status: i utstillingene

• Kategori: millitære

• Lengde: 8,97 m

• Vingespenn: 10,97 m

• Høyde: 3,18 m

• Maks vekt: Vekt tom: 910 kg

• Maks hastighet: 900 km/t

• Maks høyde: 4500 ft / 13000 m

• Rekkevidde: 240 km

• Motor: Sunbeam Dyak 6-sylindret rekkemotor, 100 hk

  Andre opplysninger

• Produsent: A.V. Roe & Co Ltd., Manchester England

• Type: biplan, 2-seters skole- og treningsfly

De Havilland DH 100 Vampire

De Havilland Vampire var det andre jetdrevne flyet i Royal Air Force. Jagerbomberen ble utviklet og bestilt under andre verdenskrig, men kom aldri i kamp. Etter krigen ble flyet blant annet brukt i det norske Luftforsvaret og i den kalde krigen i Europa.

Flyets utseende var unikt. Kroppen besto av de samme materialene som DH Mosquito: en kjerne av balsa og et indre og ytre lag av bjerkefiner. Vinger, halebommer og haleflate var i aluminium. Kort lengde på både luftinntak og utblåsningsrør reduserte luftmotstand og innvendig friksjon til et minimum. Prototypen tok av i september 1943, og jagerflyet Vampire F Mk I kom i tjeneste fra 1946. Senere modeller omfattet jagerbombere, nattjagere og treningsfly. De to siste modellene var tosetere og fikk betegnelsen DH 115 Vampire. Vampire ble solgt til 29 land og ble bygget i totalt 4366 eksemplarer.

De Havilland Vampire var Luftforsvarets første jetjager. Fra mai 1948 til april 1951 ble det levert til sammen 20 F Mk II og 36 FB Mk 52 til Norge. Sommeren og høsten 1952 ble seks fly av treningsversjonen med to seter av Vampire T Mk 55 levert til skvadronene 336 og 337. Etter forgjeves forsøk på å selge de gjenværende flyene i 1955 og 1956 ble samtlige avhendet som skrap. Unntaket var de seks T Mk 55, som ble solgt tilbake til fabrikken.

Museets Vampire

Luftforsvarsmuseets Vampire er en jagerbomber FB Mk 52 og har "RAF serial number" V0184. Da det kom til Norge i 1950, hadde det registreringen B-BI og ble levert til 336-skvadronen. I juli 1951 ble flyet overført til 337-skvadronen og gitt koden ZK-U. Da flytypen ble faset ut, ble ZK-U overført til Værnes flystasjon og lagret. Flyet ble avskrevet i 1957 og valgt ut som museumsobjekt. Det hadde da hatt totalt 618 timer i lufta. Etter etableringen av Luftforsvarsmuseet ble flyet fraktet til Bodø.

Flyet er malt i to farger: grønt på oversiden og gråblått under. Halebommene er påført skvadronskoden ZK-U i hvitt og serienummeret i sort. Skvadronskoden flankerer en norsk rondell. På oversiden og undersiden av vingene er det norske rondeller, og foran på skroget er flyets bokstav «U» malt i gråblått på hvit bunn.