Forsvaret_logo_RGB_sort3.png
 

Teknisk info

  • Status: i utstillingene

  • Kategori: millitære

  • Lengde: 8,36 m 

  • Vingespenn: 9,85 m

  • Høyde: 3,15 m

  • Maks vekt: 2150 kg 

  • Maks hastighet: 414 km/t 

  • Maks høyde: 10 000 m

  • Rekkevidde: 708 km 

  • Motor: en 9-sylindret luftavkjølt Bristol Mercury VIII A stjernemotor, 835 hk 

    Andre opplysninger

  • Produsent: Gloster Aircraft Company Ltd., England.

  • Type: 1-seters biplan jagerfly

  • Bevæpning: 4 7,92 mm Vickers maskingevær (2 i skroget, 2 i nedre vinge)

 

Gloster Gladiator II

Dette flyet er selveste symbolet på norsk motstand i et helt avgjørende øyeblikk av vår historie. Gladiatoren var nemlig den eneste flytypen som forsvarte Norge på skjebnedagen 9. april 1940, og intens luftkamp bidro til å sikre at kongen og regjeringen fikk kommet seg i sikkerhet.

Da Norge ble angrepet våren 1940, var forsvarsberedskapen mildt sagt mangelfull. Økonomiske problemer fra mellomkrigstiden og troen på nøytralitetspolitikken var gjeldende i årene før, men den tyske stats opprustning fikk den norske regjering til å bestille tolv Gloster Gladiator i 1937. De norske Gladiator-flyene ble samlet i Norges eneste jagerflyavdeling, Jagervingen, som opererte fra Fornebu utenfor Oslo. Bare syv fly var operative da tyskerne angrep 9. april, men iherdig innsats ga tyskerne motstand nok til å vinne tid. Jagervingen klarte å skyte ned flere tyske fly, som Heinkel og Messerscmhidt, før de ble satt ut av spill.

Gloster Gladiator ble brukt av både norske og britiske styrker under andre verdenskrig. Denne typen biplan jagerfly var egentlig utdatert fra midten av 1930-tallet, men Gloster Gladiator var unntaket. Flyet ble introdusert i 1934 som en videreutvikling av Gloster Gauntlet (link), og kravene til det nye jagerflyet var topphastighet over 400 km/t og bevæpning med minst fire maskingevær. Dette kunne Gladiatoren levere med glans, og det hadde glimrende flyegenskaper. Men på denne tiden var det begynt å komme mer moderne flytyper, og britiske myndigheter prioriterte å bruke Gloster Gladiator i kamper utenfor landet, mens de nyere Hurricane og Spitfire ble satt inn i invasjonsforsvaret av Storbritannia. Våren 1940 var det produsert 537 Gladiatorer i tre ulike modeller, og nesten halvparten var eksportert til europeiske land.

Vår Gladiator


Vår Gloster Gladiator (Mk II – N5641/HE-G) var et av flyene som ble brukt av britene i kampene som fulgte i Norge. Etter det tyske angrepet på Norge ble den britiske Royal Air Force 263-skvadronen overført til Norge med hangarskipet «Glorious» for å bekjempe tyskerne. Skvadronen utmerket seg med sin luftstøtte til norske og britiske bakkestyrker utstyrt med Gladiatorer i dagene som fulgte, men mistet alle de 18 flyene sine på de fire dagene fra 22. til 26. april. Flyet, som ble gitt kjennetegnet HE-G da det ankom fra Glosters flyfabrikk i 1938, ble fløyet av den britiske piloten Reginald Steward Mills. Mills deltok under kampene mot Luftwaffe på Lesjavatnet den 25. april, da flyet havarerte. Flyet ble etterlatt på isen da engelskmennene trakk seg ut 7. juni, og det ble senere demontert og lagret.

Restaurering


Det var den kjente misjonæren Ludvik Hope som sommeren 1940 kjøpte flyvraket fra Lesjaskogsvannet av en skraphandler. Det ble tatt godt vare på før Forsvarsmuseet overtok det i 1977. Det ble restaurert ved Rygge flystasjon og Luftforsvarets Forsyningskommando og er tilbakeført til sine opprinnelige farger og sin opprinnelige kodemerking tilhørende RAF 263-skvadronen.

Flyet er kamuflasjemalt i «dark green» og «dark earth». Undersiden er malt matt svart og hvitt, mens sideroret er malt i flaggfargene rødt, hvitt og blått. RAF-rondeller på skrog, over og under vingene. Rondellen på skroget har gul kant. («RAF at war» ble tatt i bruk i juni 1940.)

 
 
BG_web__606839_square_600.png

Vår forsvarshelt i norgeshistoriens første luftkamp.

Unknown-2.png

Selve symbolet på norsk motstand under andre verdenskrig