Messerschmitt Bf 109 (Gul 3)

Messerschmitt Bf 109 var Luftwaffes viktigste jagerfly ved inngangen til andre verdenskrig. Med over 33 000 produserte eksemplarer ble flyet en sterk kraft i luftkrigen og en fryktet motstander for allierte piloter.

Museets eksemplar, kjennemerke Gul 3, nødlandet og sank i havet utenfor Trøndelag i 1943. Flyet ble hevet i 2010 og er siden restaurert og gjenoppbygd til den tilstand det har i dag.   

Historie

Bf 109 ble utviklet av Willy Messerschmitt og Rober Lusser, og introdusert i 1935. Flyet var et én-seters jagerfly med én motor, og kom etter hvert i mange ulike varianter. «Bf» referer til Bayerische Flugzeugwerke – fabrikken som bygde flyet. Flytypen er også kjent som Me 109, etter Willy Messerschmitt.

Bf 109 ble brukt til å avskjære og nedkjempe fiendens jager- og bombefly i lufta. Målet var å oppnå luftoverlegenhet, og aller helst fullt luftherdømme over et område, slik at egne styrker på bakken og i lufta kunne opptre mest mulig uhindret, uten fare for å bli angrepet av fiendens fly. Bf 109 ble også brukt i andre roller – som eskorte for bombefly, til rekognosering og til bakkeangrep.

Flyet var avansert for sin tid med blant annet opptrekkbart hjulunderstell, aerodynamisk design og helmetallkonstruksjon. Kraftig motor med drivstoffinnsprøyting ga fordeler med fart og stigningshastighet, og sikret høy motorytelse også når flyet fløy opp-ned. Bf 109 hadde imidlertid større svingradius enn de britiske jagerflyene Spitfire og Hurricane som det kjempet mot i lufta. En relativt liten drivstofftank begrenset rekkevidden, og smalt hjulunderstell gjorde flyet vanskelig å manøvrere ved avgang og landing på dårlig underlag, noe som kostet Luftwaffe dyrt.  

Luftwaffe brukte Bf 109 i stort antall gjennom hele krigen og på alle fronter – i Nord-Afrika, Europa og Sovjet. Flyene bidro til tysk luftoverlegenhet i Europa og Sovjet tidlig i krigen. I 1940–41 kjempet Bf 109 mot britiske Spitfire og Hurricane jagerfly i slaget om Storbritannia, men tyskernes forsøk på å oppnå luftherredømme over øyriket mislyktes. Etter hvert som krigen utviklet seg mistet Luftwaffe også luftoverlegenheten de hadde tilkjempet seg. Bf 109 ble stadig viktigere i forsvaret av tysk luftrom mot allierte bombetokt. Et samlet tysk krigsmaskineri i lufta og på bakken greide likevel ikke å hindre at viktig industri og mange store byer i Tyskland ble bombet fullstendig til ruiner.

Bf 109 forbindes med Luftwaffe, men varianter av flyet har gjort tjeneste i flere andre nasjoners flyvåpen. Det siste flyet ble tatt ut av tjeneste i Spania i 1965.

Bf 109 i Norge

Bf 109 deltok i det tyske angrepet på Norge våren 1940. Under okkupasjonen som fulgte ble Bf 109 brukt til å forsvare Norge og norskekysten mot allierte fly. De angrep også ubåter, skip og bakkemål.

Tyngden av fly var til å begynne med stasjonert sør og vest i landet. Da Tyskland angrep Sovjet i 1941, ble et stort antall. Bf 109-fly overført til Finnmark og Nord-Finland. Våren 1942 ble jagerflyene samlet i Jagdgeschwader 5, også kalt «Eismeer» (ishav). Avdelingen voktet luftrommet over Norge, og støttet fly- og bakkeangrep mot Murmansk i Sovjet. Intense kamper utspant seg i Nord-Norge og Finland der Jagdgeschwader 5 kjempet mot sovjetiske jagerfly. Det er blitt hevdet at avdelingen samlet skjøt ned over 3 000 fiendtlige fly.

Da Tyskland kapitulerte i mai 1945, var det i alt168 Bf 109 som ble alliert krigsbytte i Norge. 27 av disse var blitt overført fra Danmark 5. mai da tyskerne i Danmark overga seg der. Flyene i Norge befant seg blant annet i Bodø, på Gossen ved Molde, Kjevik, Lista og Forus. Tyskerne hadde også holdt endel fly i reserve.

Museets fly: Gul 3

Gul 3 (tysk: Gelbe 3), ble produsert i 1942 ved Wiener Neustädter Flugzeugwerke i Østerrike. Flyet er av den mest tallrike varianten, Bf 109G, «Gustav».

Gul 3 kom trolig til Norge sent i 1942 og tilhørte 11. Staffel i fjerde Gruppe av Jagdgeschwader 5. Flyet hadde vært i tjeneste bare noen få måneder da det havarerte 24. mars 1943. Ulykken skjedde i Risværsundet nord for Vikna i Trøndelag. Flyet fikk motorvansker, og piloten ble tvunget til å gjøre en glidende nødlanding på havet. I forbindelse med restaureringen av flyet ble det funnet spor av sterk varmeutvikling, muligens brann, i motoren.

Piloten greide å komme ut av cockpit og ble reddet av lokale folk som kom ut i robåt, men flyet gikk ned og forsvant i dypet. Ifølge krigsdagboken til den tyske flyredningstjenesten i Norge gikk et tysk flysikringsskip, H.A. Wedel, samme natt som ulykken fra Trondheim for å berge flyet, men fant at det lå for dypt.

Entusiaster i Folla Dykkerklubb startet søk etter Gul 3 i 1980-årene, men flyet var vanskelig å finne. I 2009 lokaliserte klubben flyet ved hjelp av undervanndrone med sonar på seksti meters dyp. Gul 3 hadde klart seg noenlunde bra etter alle årene i havet. Dykkerne dokumenterte funnet med en rekke fantastiske bilder. En av dem, Lasse Iversen, har gitt en fyldig beskrivelse av dykkingen, funnet og historien til Gul 3 i en egen artikkel: «Messerschmitt Bf-109», Dykking nr. 6, 2009.  

Norsk Luftfartsmuseum ble kontaktet om funnet. Tyske fly fra krigen tilhører staten ved Forsvarsmuseet, men Luftfartsmuseet fikk tillatelse til å overta vraket. Våren 2010 ble Gul 3 hevet i en krevende operasjon med kranskip. Hevingen skjedde i samarbeid med Nærøy Aquaservice, Folla Dykkerklubb og frivillige. Vrakdelene ble fraktet til Bodø, der et møysommelig prosjekt med gjenoppbygging og restaurering ble satt i gang i regi av museet og frivillige. Arbeidet pågikk i ti år med 30 000 timer frivillig innsats og hjelp fra flere flyverksteder.

Ambisjonen var å få gjenoppbygd Gul 3 så nøyaktig som mulig.
Det ferdig utstilte flyet består av originaldeler fra Gul 3, deler fra andre Bf 109 og deler som er bygd på nytt med utgangspunkt i Gul 3.

Piloten på Gul 3

Unteroffizier Günter Seraphim satt bak spakene da Gul 3 nødlandet i havet utenfor Nærøy 24. mars 1943. Seraphim var født i Brandenburg 18. mai 1922 og utdannet verktøymaker. Han ble innkalt til Wehrmacht i 1941 og fullførte flyskolen i Roth ved Nürnberg året etter. I Norge fløy han i Staben til fjerde Gruppe i Jagdgeschwader 5, som holdt til på Lade i Trondheim de siste to årene krigen.

Seraphim var tjue år da nødlandingen fant sted. Ulykkesdagen deltok han i trening med slipp av sementbomber utenfor kysten av Trøndelag. Treningen skulle sette pilotene i stand til å senke mindre, allierte skip som nærmet seg norskekysten.

Flyene startet fra Lade flyplass i Trondheim. Over Risværsundet nord for Vikna i Trøndelag fikk Seraphim motorvansker og ble tvunget ned på havet. Selve landingen gikk bra, men flyet gikk hurtig ned. Seraphim fortalte senere at han var langt under vann før han greide å komme seg ut av cockpiten og opp til overflaten.

På land ble Olette Blikø og hennes 16 år gamle sønn Birger vitne til ulykken. De visste ikke om flyet var alliert eller tysk, men Olette var aldri i tvil om å hjelpe: «Han har en mor, han også», sa hun til Birger. De rodde ut og fikk reddet den skrekkslagne piloten opp av det iskalde vannet. Seraphim ble hentet av tyskerne, men kom tilbake for å delta i søk etter Gul 3 med skipet H.A. Wedel. Han takket Olette og Birger, og de fikk kaffe og likør. Birger og søsteren Frida fikk også komme om bord i H.A. Wedel. 

Seraphim nødlandet i alt tre ganger i 1943. I juli nødlandet han på Gossa i Romsdal, der tyskerne hadde flyplass. Drivstoffdamp hadde sivet inn i cockpit, og Seraphim skal ha landet nærmest i svime. I november måtte han nødlande på Ørland. Jul og nyttår i 1943 var Seraphim skadet og befant seg på et hospitalskip.

10. april 1945 ble Günter Seraphim skutt ned i en Bf 109 av et britisk jagerfly nær Bremen i Tyskland. Undersøkelser etterpå viste at Seraphim hadde kommet seg ut av det brennende flyet i lufta, men han hadde ikke rukket å åpne fallskjermen. Ved den døde på bakken ble det funnet en pakke med utenlandske mynter og en forlovelsesring.

Redningsdåden da Gul 3 gikk ned utenfor Trøndelag, ble aldri glemt og førte til et vennskap mellom familiene i Norge og Tyskland som har vart frem til disse dager.