Historier fra kald krigs «Hotspots» / Stories from Cold War Hotspots
Norsk Luftfartsmuseum har deltatt i Bodøs Kulturhovedstadsår med et europeisk forsknings- og formidlingsprosjekt kalt «Stories from Cold War Hotspots».
Som en av byens kulturinstitusjoner har Norsk Luftfartsmuseum deltatt i manifesteringen av Bodøs Kulturhovedstadsår 2024 med prosjektet «Stories from Cold War Hotspots», støttet av Bodø2024.
«Stories» dreide seg om å komme i dialog med vanlige museumsbesøkende for å forsøke å finne ut av hvordan den kalde krigen har påvirket folk flest og deres syn på samfunnet rundt oss.
Den kalde krigen i museets historie
Den kalde krigen har vært en viktig del av Norsk Luftfartsmuseums interessefelt siden etableringen i 1994. Norges strategiske plassering førte til oppbyggingen av et stort Luftforsvar og et vidstrakt sivilt luftfartsnett i Nord-Norge, sterkt støttet økonomisk av NATO og USA. Konflikten har derfor vært en sentral del av norsk luftfartshistorie. Som en sentral militærbase i Norges og NATOs forsvars- og beredskapsplaner, og som et «hotspot» under dramatiske episoder som U-2-nedskytingen i 1960, var Bodø preget av den kalde krigen i mange år. I museets samlinger, forskning, utstillinger og annen formidling har derfor den kalde krigen spilt en stor rolle.
Kulturhovedstadsåret ga oss muligheten til å grave litt dypere i et spørsmål som vi hadde stilt oss lenge: Hvordan reflekterer vanlige folk i Bodø rundt den kalde krigen? Den kalde krigen har vært viktig på godt og vondt for norsk luftfart. Men har den vært viktig for folk flest? Og tenker og reflekterer nordlendingene rundt den kalde krigen på samme måte som andre europeere, eller skiller vi oss ut?
Et europeisk perspektiv
Et av de sentrale temaene for alle Kulturhovedsteder er det europeiske perspektivet. Å være Europeisk Kulturhovedstad innebærer ikke bare å fokusere på oss selv, men også å se oss selv i et større europeisk perspektiv. Dette passet ypperlig med en av de sentrale interessefeltene for Norsk Luftfartsmuseum: Hvordan har utviklingen av norsk luftfart vært, sammenlignet med våre naboland? Den kalde krigen er interessant ikke bare som bakgrunn for luftfarten i Norge, men som en faktor som hadde felles europeisk betydning. Og som både samlet oss gjennom en felles frykt for atomkrig og utvikling av overnasjonale allianser og samarbeid. Men også splittet oss bokstavelig talt på midten med et fysisk og åndelig Jernteppe.
Vi tok derfor kontakt med museer i fire andre nordeuropeiske land, for å invitere dem med på et samarbeid om å intervjue museumsbesøkende om hvordan de tenker og reflekterer rundt den kalde krigen. Museene vi spurte jobber alle med den kalde krigen som tematikk og var interessert i et lignende innsyn i hvordan deres egne besøkende reflekterte over perioden, og de sa seg entusiastisk interessert i å bli med. Museene var:
Det estiske nasjonalmuseet i Tartu (Eesti Rahva Muuseum)
Det estiske luftfartsmuseet i Tartu (Eesti Lennundusmuuseum)
Langelandsfortet på Langeland i Danmark (Koldkrigsmuseet Langelandsfort)
De Allierte Museet i Berlin (AlliiertenMuseum)
Det skotske luftfartsmuseet i East Fortune (National Museum of Flight)
En ny intervjumetodikk
I samarbeid med partnerne utviklet vi en nytenkende intervjumetodikk som skulle forsøke å gi informantene mulighet til å reflektere fritt rundt hva de forbandt med den kalde krigen – deres fortellinger, minner og synspunkter – minst mulig påvirket av oss som intervjuere. Vi utviklet en mobil, lydisolert «skrifteboks» som museumsbesøkende i de ulike landene kunne gå inn i, og dele fritt hva de tenkte rundt temaet den kalde krigen. Det var ingen begrensninger på hva de kunne prate om, eller spesifikke spørsmål vi forsøkte å få svar på, utover at vi ba dem om å reflektere over hvorvidt den kalde krigen har påvirket dem på noen måte. Alle fortellinger og refleksjoner var like verdifulle, da de alle ga oss ny kunnskap om perioden – ofte på temaer eller synspunkter som var nye for oss.
I perioden april-november 2023 fraktet vi boksen rundt mellom partner-museene og samlet inn om lag 300 intervjuer. Intervjuene ga oss en rekke interessante koblinger mellom den kalde krigen, påvirkning på identitet og samfunn, og hvordan forståelsen av den kalde krigen hadde mange likheter på tvers av landegrensene, men også flere unike virkelighetsforståelser.
Utstilling og videre tilgjengeliggjøring
Sommeren 2024 åpnet vi en utstilling på Norsk Luftfartsmuseum, med hovedinntrykkene fra intervjuene. Den fysiske utstillingen sto frem til våren 2025, og ble besøkt av tusenvis av Bodøværinger og turister. Idag kan du se utstillingen som en nettutstilling på museets hjemmesider. Alle intervjuene er også gjort tilgjengelig for alle interesserte over hele verden gjennom de norske museenes felles samlingsportal Digitalt Museum. Her har vi også tekstet alle intervjuene på engelsk.
Akkurat nå holder vi på med forskningsdelen av prosjektet. Vi arrangerte en vitenskapelig konferanse i juni 2024 med bred europeisk deltagelse. Og nå jobber vi med en antologi av forskningsartikler basert på forskningen som ble presentert i flere av innleggene på konferansen. Den fagfellevurderte antologien blir publisert på Universitetsforlaget (Scandinavian University Press) våren 2026.
Prosjektet gjorde det mulig for NL å knytte nye internasjonale relasjoner, og åpner for nye samarbeidsmuligheter i et internasjonalt miljø. Prosjektet har gitt oss en flerfasettert innsikt i folks refleksjoner over den kalde krigen, en innsikt som igjen kan bidra til økt kunnskap og forståelse for ulike erfaringer og oppfatninger på tvers av landegrenser. Noe som i vi i vår tid opplever som svært relevant.
Norsk Luftfartsmuseum er takknemlig for at vi fikk denne muligheten til å delta i det europeiske Kulturhovedstadsåret, komme i dialog med våre besøkende og øke vår kunnskap om en viktig periode i norsk historie.
Karl L. Kleve og Tobias Henriksen
Norsk Luftfartsmuseum
Karl L. Kleve
Epost: klk@luftfartsmuseum.no
Mobil: 97585311
Jobb: 75507856
