Lockheed U–2
Den legendariske U-2 skapte en internasjonal krise da det ble skutt ned over Sovjetunionen under den kalde krigen. Flyet hadde kurs mot Bodø, noe som satte i gang et politisk spill og verden holdt pusten da Krustsjov ga trusler om å bombe byen med atomraketter.
Den 1. mai 1960 ble et amerikansk spionfly av typen U-2 skutt ned over sovjetisk territorium i nærheten av byen Sverdlovsk i Sibir. Flyet var på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø.
Piloten Francis Gary Powers fikk ikke noe forhåndsvarsel når et russisk SA-2 missil nærmet seg, eksploderte og skadet flyet kritisk. Han kom seg uskadet ut, mens U-2 flyet gikk i oppløsning på vei mot bakken. Powers landet trygt ved hjelp av fallskjermen, men ble tatt til fange og brukt i det politiske spillet videre. Nedskytingen førte til et press fra Sovjetunionen på nasjonene som lot USA operere U-2 flyene på deres flybaser. Norge ble satt under hardt press fra Sovjetunionen for å bryte samarbeidet med USA og NATO. Sovjets generalsekretær Krustsjov truet med å bombe Bodø med atomraketter, den kalde krigen gikk inn i en kjøligere fase. Nedskytingen satte Norge og Bodø på kartet i den kalde krigen. Den skapte store diskusjoner blant den politiske og militære ledelsen; hvem hadde godkjent bruk av norske flyplasser som base for rekognoseringstokt?
Operasjon «Grand Slam»
Operasjon «Grand Slam» ble satt i gang av USA for å finne ut hvor Sovjetunionen hadde utplassert raketter med atomvåpen som kunne nå amerikanske byer. De militære installasjonene i Plesetsk-området var spesielt viktige. Operasjonen innebar mange timers flyvning og fotografering over Sovjetunionen fra et U-2 fly.
Før satellittenes tid
USA hadde i flere år ønsket å skaffe seg kunnskap om de sovjetiske våpenprogrammene. Hvor langt var Sovjetunionen kommet i utviklingen av raketter, atomvåpen og langtrekkende bombefly? På 1950-tallet manglet man midler til å skaffe seg slik kunnskap. Romforskningen var ennå ikke kommet så langt at man kunne bruke satellitt-overvåkning. Løsningen var derfor et fly som kunne gå meget høyt og langt, forhåpentligvis over rekkevidden til sovjetisk radar, antiluftskyts og jagerfly. Fra 1956 til 1960 var dette vellykket. Selv om U-2 var synlig på sovjetisk radar fra de første flyvningene, hadde ikke sovjetrusserne fly eller missiler til å skyte det ned før i 1960.
U-2 flyene ble eid og operert av CIA (Central Intelligence Agency) og ble brukt i etterretningsoppdrag/ spionoppdrag.
-
Status: I utstillingene
Kategori: Millitære
Lengde: 15,2 m
Vingspenn: 24,4 m
Høyde: 4,6 m
Maks vekt: 10225
Maks hastighet: 741 km/t (65.000 ft)
Maks høyde: 21336 + m
Rekkevide: Hemmelig
Motor: En Pratt & Whittney J75-PW-13B turbojet uten etterbrenner.
Andre opplysninger:
Produsent: Lockheed Aircraft Corporation, USA
Type: Amerikansk rekognoseringsfly
Lockheed U–2. Flyet som skapte internasjonal krise under den kalde krigen. I flere år fikk U-2 fly uforstyrret uten at bakkeartilleriet nådde opp. Men i 1960 fikk Powers seg en overraskelse da et missil traff flyet. Spionflyet satte Bodø på kartet.
U-2 hendelsen. Powers fløy over Sovjetunionen under den kalde krigen i 1960 da flyet ble skutt ned. Han ble tatt til fange og avhørt omfattende. Til tross for at han ble behandlet brutalt, truet og utsatt for mental terror, avslørte ikke Powers hemmeligstemplet informasjon under det to år lange fangeskapet. Men dessverre fortalte Powers sovjeterne hvor han var på vei, nemlig Bodø, noe som førte til U-2 hendelsen.
U-2 hendelsen. Powers fløy over Sovjetunionen under den kalde krigen i 1960 da flyet ble skutt ned. Han ble tatt til fange og avhørt omfattende. Til tross for at han ble behandlet brutalt, truet og utsatt for mental terror, avslørte ikke Powers hemmeligstemplet informasjon under det to år lange fangeskapet. Men dessverre fortalte Powers sovjeterne hvor han var på vei, nemlig Bodø, noe som førte til U-2 hendelsen.
U-2 flyet har en uvanlig flap på vingetuppen. Den skal beskytte vingen mot bakken når vingene slår ned i bakken under landing. U-2 flyets formål var å spionere, og måtte det kunne fly veldig høyt og langt. Det enorme vingespennet på 24.4 meter var et viktig komponent for å oppnå dette, men gjorde også at det var et vanskelig fly å lande. Med bare senterunderstell (landingshjul midt på flyet) og myke store vinger, kom ofte vingene ned i bakken under landing.
Se video av landing med U-2 flyet
U-2-spionflyet lander med en "kontrollert krasj" hver gang. Spionflyet U-2 er et ingeniørmessig vidunder, men det kan ikke lande av seg selv. Dette er den kompliserte prosessen pilotene må gjennom for å få flyet trygt ned.