Lockheed U–2

Den legendariske U-2 skapte en internasjonal krise da det ble skutt ned over Sovjetunionen under den kalde krigen. Flyet hadde kurs mot Bodø, noe som satte i gang et politisk spill og verden holdt pusten da Krustsjov ga trusler om å bombe byen med atomraketter.

Den 1. mai 1960 ble et amerikansk spionfly av typen U-2 skutt ned over sovjetisk territorium i nærheten av byen Sverdlovsk i Sibir. Flyet var på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø.

Piloten Francis Gary Powers fikk ikke noe forhåndsvarsel når et russisk SA-2 missil nærmet seg, eksploderte og skadet flyet kritisk. Han kom seg uskadet ut, mens U-2 flyet gikk i oppløsning på vei mot bakken. Powers landet trygt ved hjelp av fallskjermen, men ble tatt til fange og brukt i det politiske spillet videre. Nedskytingen førte til et press fra Sovjetunionen på nasjonene som lot USA operere U-2 flyene på deres flybaser.  Norge ble satt under hardt press fra Sovjetunionen for å bryte samarbeidet med USA og NATO. Sovjets generalsekretær Krustsjov truet med å bombe Bodø med atomraketter, den kalde krigen gikk inn i en kjøligere fase. Nedskytingen satte Norge og Bodø på kartet i den kalde krigen. Den skapte store diskusjoner blant den politiske og militære ledelsen; hvem hadde godkjent bruk av norske flyplasser som base for rekognoseringstokt?  

Operasjon «Grand Slam»

Operasjon «Grand Slam» ble satt i gang av USA for å finne ut hvor Sovjetunionen hadde utplassert raketter med atomvåpen som kunne nå amerikanske byer. De militære installasjonene i Plesetsk-området var spesielt viktige. Operasjonen innebar mange timers flyvning og fotografering over Sovjetunionen fra et U-2 fly.   

Før satellittenes tid

USA hadde i flere år ønsket å skaffe seg kunnskap om de sovjetiske våpenprogrammene. Hvor langt var Sovjetunionen kommet i utviklingen av raketter, atomvåpen og langtrekkende bombefly? På 1950-tallet manglet man midler til å skaffe seg slik kunnskap. Romforskningen var ennå ikke kommet så langt at man kunne bruke satellitt-overvåkning. Løsningen var derfor et fly som kunne gå meget høyt og langt, forhåpentligvis over rekkevidden til sovjetisk radar, antiluftskyts og jagerfly. Fra 1956 til 1960 var dette vellykket. Selv om U-2 var synlig på sovjetisk radar fra de første flyvningene, hadde ikke sovjetrusserne fly eller missiler til å skyte det ned før i 1960. 

U-2 flyene ble eid og operert av CIA (Central Intelligence Agency) og ble brukt i etterretningsoppdrag/ spionoppdrag.

    • Status: I utstillingene

    • Kategori: Millitære

    • Lengde: 15,2 m

    • Vingspenn: 24,4 m

    • Høyde: 4,6 m

    • Maks vekt: 10225

    • Maks hastighet: 741 km/t (65.000 ft)

    • Maks høyde: 21336 + m

    • Rekkevide: Hemmelig

    • Motor: En Pratt & Whittney J75-PW-13B turbojet uten etterbrenner.

    Andre opplysninger:

    • Produsent: Lockheed Aircraft Corporation, USA

    • Type: Amerikansk rekognoseringsfly

Se video av landing med U-2 flyet

U-2-spionflyet lander med en "kontrollert krasj" hver gang. Spionflyet U-2 er et ingeniørmessig vidunder, men det kan ikke lande av seg selv. Dette er den kompliserte prosessen pilotene må gjennom for å få flyet trygt ned.
Forrige
Forrige

De Havilland DH 100 Vampire

Neste
Neste

F-16 Fighting Falcon