Eurocopter EC135 T2

EC135 er et lett, tomotors helikopter som ble produsert av Eurocopter Deutschland og fra 2015 av Airbus Helicopters som H135.

Helikoptret kom på markedet i 1996 og er siden blitt produsert 1 500 eksemplarer til operatører i mer enn 60 land (2023). EC135 har vært brukt til mange ulike formål, blant annet som politihelikopter i Norge.

Museets politihelikopter – LN-OCP

Helikoptret ble levert fra Eurocopter Deutschland til McAlpine Helicopters i Oxford i 2003. Det ble der ombygd og rigget med kamera, sensorer og annet utstyr etter spesifikasjon fra norsk politi. LN-OCP ble brukt av Politiets Helikoptertjeneste fra mai 2004 til det ble pensjonert 1. januar 2020. Helikoptret fungerte som observasjonsplattform og støtteverktøy i alle typer hendelser. Det ga et raskt situasjonsbilde i sanntid som ved overføring av video og annen kommunikasjon gikk direkte til enheter på bakken. LN-OCP har loggført 9 000 oppdrag og 12 525 flytimer i politiets tjeneste.

LN-OCP var det første helikoptret norsk politi brukte i en formalisert tjeneste. Politiet hadde tidligere leid helikopterstøtte fra Luftforsvaret og private selskap ved behov. Disse helikoptrene var ikke utstyrt for bruk av politiet.

LN-OCP ble donert fra Justis- og beredskapsdepartementet til museet etter at det ble tatt ut av tjeneste i 2020. Det utstilte helikoptret fremstår noenlunde komplett for besøkende. Det mangler motorene, girkasse, drivaksel og en del innvendig instrumentering. Rotorbladene er byttet ut med eldre blader.

Historie

Fra bakken er det mulig å se noe av landskap og bebyggelse, men den som virkelig vil se, den må opp i lufta. Ballonger og fly ble tidlig tatt i bruk til militær observasjon og etterretning. Politi tok for alvor tok i bruk luftfartøy etter andre verdenskrig.

I 1950-årene leide lokale politikammer i Norge fly til lakseoppsyn langs kysten. Sverige fikk sine første politihelikoptre i 1964, og resultatene ble ansett som gode. For å fremme saken i Norge, stiftet en gruppe entusiastiske politifolk i 1967 en frivillig forening, Politiets Flygruppe. Foreningen stilte egne fly og politibetjenter med flysertifikat til politiets rådighet. Den utførte oppdrag med trafikkovervåking rundt Oslo og drev i fjelloppsyn i Finnmark i 1970-årene. Norske myndigheter var imidlertid tilbakeholdne med støtte. Politiets behov ble i stedet forsøkt løst gjennom helikopterstøtte fra Luftforsvaret og sivile selskap til enkeltoppdrag. Helikoptrene som ble brukt, var ikke utstyrt for politiformål og utrykningstiden var lengre enn det den ville ha vært med egne maskiner.

I 1996 bevilget Stortinget fem millioner til et prøveprosjekt på Østlandet med leie av ett helikopter til politiet fra sivilt selskap. I 2003 ble Politiets Helikoptertjeneste opprettet som eget avsnitt ved Oslo Politidistrikt med base på Gardermoen. Tjenesten var en nasjonal innsatsressurs med døgnkontinuerlig beredskap som på anmodning skulle yte helikopterbistand til politidistriktene.

1. september 2003 ble tjenesten operativ med et midlertidig helikopter. En ny og mer avansert maskin med spesialutstyr for politiet ble satt i drift i mai året etter. Dette var LN-OCP.

Selve helikopterdriften ble frem til 2011 ivaretatt av det private selskapet Pegasus Helikopter, som også sto som eier av LN-OCP.

Politiets Helikoptertjeneste leaset helikoptret. Avtalen med Pegasus inkluderte i tillegg ett back-up-helikopter. 1. januar 2011 kjøpte Justis- og beredskapsdepartementet LN-OCP som med det ble Norges første statseide politihelikopter. Politiets Helikoptertjeneste fikk egen driftstillatelse for helikopter, og avtalen med Pegasus ble endret til kun teknisk vedlikehold. Til erstatning av back-up-maskinen fra Pegasus ble det fra 2012 leaset ett helikopter fra britisk politi av samme type som LN-OCP, registrert som LN-OCB.

I 2019 fikk norsk politi nye helikoptre. LN-OCP og LN-OCB faset ut og erstattet av tre Leonardo AW169. De nye helikoptrene er større, har lengre rekkevidde og bedre sensorer enn forgjengerne. Det er plass til seks personer i tillegg til besetningen, og flytiden er utvidet fra to til godt og vel fire timer. AW169-helikoptrene er stasjonert ved politiets nye nasjonale beredskapssentere på Taraldrud i Ski kommune utenfor Oslo. Fra 1. mai 2020 leier politiet i tillegg ett AW169-helikopter fra Airlift som står i beredskap ved Tromsø Lufthavn, til transportstøtte for politidistriktene i Nord-Norge. Dette helikopteret er ikke utstyrt for politiformål, og responstiden er lengre.

LN-OCP i bruk som politihelikopter

EC135 er i seg selv bare et helikopter. Rigget med kamera og sensorer, og med politifaglig kompetanse og myndighet om bord, fylte LN-OCP rollen som politihelikopter.

Sensorutstyret til LN-OCP var på nivå med det nyeste og beste for sin tid. Det besto av tre kamera: fast telelinse, zoom og infrarødt varmesøkende kamera, samlet i en kule (Wescam MX 15) under helikoptret. I god sikt kunne bilskilt leses på en avstand av én til to kilometer. Helikopteret var i tillegg utstyrt med nattbriller (NVG) og alle typer radiosamband. Varmesøkende kamera og nattbriller gjorde det mulig å søke i dårlig sikt og mørke og var en unik ressurs for politiet.

Bilder og video fra helikoptret i lufta ga et raskt situasjonsbilde i sann-tid som via en særskilt antenne, downlink, ble overført til operasjonssentralen og enheter på bakken. Om bord var også høyttaler til kommunikasjon med bakken og Nightsun – en utvendig lyskaster som kunne lyse opp et område på størrelse med en fotballbane.

For å kunne utnytte helikopter og utstyr effektivt, trengtes politifaglig kompetanse. Observasjon av komplekse situasjoner krever innsikt og kjennskap til hvordan de ulike politienhetene på bakken arbeider i ulike oppdragstyper. Bilder og video må tolkes, og ulike kameravinkler kan gi forskjellig inntrykk av samme situasjon.     

Oppdrag

LN-OCP ble brukt til observasjon i alle typer hendelser, ulykker og situasjoner. Oppdragene spente fra dokumentering med foto av ulovlig hyttebygging i strandsoner, til spaning på kriminelle, trafikkovervåkning og søk etter savnede og suicidale. Da Barack Obama mottok fredsprisen i Oslo i 2009, ble LN-OCP brukt til å overvåke folkemassene og sikre at alt gikk trygt for seg. Mangelfulle tilskudd til drift gjorde at LN-OCP sto på bakken da terroren rammet Utøya og Regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Søk etter savnede, suicidale, kriminelle på rømmen og andre som var blitt borte, utgjorde seksti prosent av alle oppdrag. Søk og redning ble utført i samvirke med helikoptre fra Norsk Luftambulanse og Sea King fra 330 skvadron. LN-OCP hadde vesentlig bedre sensorer enn Sea King, men var ikke bygd for transport av ekstra personer og materiell, og hadde kortere rekkevidde.

En annen forskjell var at LN-OCP utførte oppdragene sine utelukkende fra lufta. Oppdragene kunne strekke seg over dager og uker. Norsk Luftambulanse og 330 skvadron fløy typisk ut til den som trengte hjelp, landet eller plukket opp og returnerte til sykehus. Der sluttet oppdraget.  

LN-OCP var del av en nasjonal bistandsenhet, men rekkevidden på to timer flytid Gardermoen satte klare begrensninger. Besetningen kunne bare nå opp til Trondheim før de måtte lande og fylle drivstoff.   

Storparten av oppdragene ble derfor utført i et område sør for Trondheim og øst for Langfjellene. Politiets helikopterbehov i andre deler av landet ble søkt løst gjennom bistand fra Luftforsvaret og sivile selskap.

Besetning

Besetningen på LN-OCP besto av tre personer– én pilot og to systemoperatører. Det var i alt seks besetninger og døgnkontinuerlig beredskap. Kravet til reaksjonstid var ti minutter på dagtid og 15 minutter på kveld og natt.

Pilotene var sivilt sertifiserte. Til å begynne krevdes det politiutdanning for å bli pilot, men dette kravet ble fjernet etter hvert. Systemoperatørene var politi med begrenset opplæring innenfor luftfart. De betjente sensorutrustningen fra baksetet og venstre sete foran, og tolket overvåkningsdata på skjermer foran seg. Systemoperatøren i venstre sete foran var videreutdannet med teoretisk flygerutdannelse og bistod piloten med sjekklister, navigasjon, instrumentovervåking og nødprosedyrer. For å få fast stilling som systemoperatør, krevdes det minimum fem års variert tjeneste i politietaten, bestått 14 dagers grunnkurs ved helikoptertjenesten samt gjennomført ett års prøvetid.

Besetninger på LN-OCP var pålagt å fly 200–250 timer hvert år for å holde seg oppdatert i operasjon. På LN-OCP lå snittet på cirka 1 000 flytimer i året.