I 1939 tegnet ingeniør Birger Hønningstad et lite høyvinget fly etter spesifikasjoner fra Widerøes Flyveselskap. Flyet var spesielt beregnet for ambulanseoppdrag i grisgrendte strøk av Norge og hadde mulighet for å transportere to sykebårer. Det kunne utstyres med både hjul, ski og flottører som understell. På grunn av krigen, 1940–45, ble det uferdige flyet lagret, og først i 1947 ble arbeidet gjenopptatt.

Hønningstad C5 Polar fikk prøveregistrering LN-11 og fløy første gang i juni 1948. Kaare Friis-Baastad fra Widerøes Flyveselskap utførte alle prøvene med flyet. Flytypen høstet mange lovord, og da flyet ble satt inn i transport- og ambulanseoppdrag, ble det karakterisert som ideelt for norsk forhold. Planene om serieproduksjon ble imidlertid skrinlagt da Norge gikk inn i NATO og mottok våpenhjelp i form av flytypen Norseman, og dermed ble Polar det eneste av sitt slag.

Etter at C5 Polar var sertifisert, fikk det kjenningsbokstavene LN-DBW. Flyet var i Widerøe frem til 1958, da det ble solgt til Mjøsfly i Brumunddal. I mellomtiden hadde flyet vært i bruk blant annet på ekspedisjon i Antarktis og til taxiflyging i Nord-Norge. C5 Polar ble registret på Varangfly i 1960, deretter Norrønafly 1962, Nor-Wings 1965 og igjen Varangfly i 1969. Under en storm på Bodø havn i 1971 blåste flyet rundt og ble ødelagt under redningsoperasjonen. Etter å ha vært lagret en tid ble flyet solgt til Norsk Flyhistorisk Forening og overlevert Norsk Teknisk Museum. C5 Polar er restaurert i Bodø og utlånt til Norsk Luftfartsmuseum.