Landet har et dramatisk landskap, lang kystlinje og mye dårlig vær. Sea King dekket hele Norge, men ble spesielt viktig for folk langs kysten, til havs og i distrikter med lang vei til sykehus. På lite tilgjengelige steder var Sea King ofte eneste mulighet til redning. Folk er blitt reddet fra synkende skip og bratte fjellsider.

Besetningene på 330 skvadron fikk et godt omdømme. Deres profesjonalitet viste seg avgjørende i krevende oppdrag og bidro til at mange liv ble reddet.

«Den sterkeste opplevelsen var hvor lettet folk alltid ble da vi kom», forteller en som arbeidet på Sea King i nærmere 40 år. «Det betydde mye for oss, og ga arbeidet vårt mening».

Museets helikopter – 073

073, er ett av i alt 14 Sea King som har gjort tjeneste i Norge. Helikoptret var med i den første leveransen som kom til landet i 1973 og var i tjeneste frem til Sea King var ferdig faset ut og erstattet av nye SAR Queen i 2023. 073 har deltatt i en rekke oppdrag ulike steder i Norge. Det var med i redningsarbeidet etter Alexander L. Kielland-ulykken i Nordsjøen i 1980 og da cruiseskipet Maxim Gorkijs havarerte ved Svalbard i 1989.

073 er museets mest autentiske luftfartøy. Det er utstilt slik det var da det ble tatt ut av tjeneste. Helikopteret er ikke vasket utvendig, så restene av eksos og olje er der fortsatt. Innvendig finnes sykebåre og vanlig redningsutstyr til oppdrag. Ett rotorblad er fjernet for at helikopteret skal få plass i utstillingen

073 er donert til museet av Justis- og beredskapsdepartementet. Et annet Sea King er donert til Flysamlingen på Gardermoen og ett til Flyhistorisk museum på Sola.

Historie

Sea King er del av en lang historie om redning langs Norges værharde og farlige kyst, og ute til havs. Den første fyrlykten ble tent i 1655 og i 1891 ble Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning dannet. I 1920-årene startet ambulanseflyging med små sjøfly langs kysten. 330 skvadron er Luftforsvarets første skvadron og ble opprettet på Island i 1941. Skvadronen har operert mange forskjellige fly, både under og etter krigen, og har vært nedlagt flere ganger. Bell 47 var Norges første redningshelikoptertype og ble brukt av Luftforsvaret fra 1953 og til 1967.

Flere store ulykker til havs i 1960-årene viste at Norge trengte større og mer langtrekkende helikopter for å kunne yte hjelp ved skipsulykker. Myndighetene vedtok å etablere en landsdekkende redningshelikoptertjeneste med helikoptre som var tilpasset de forhold som hersker langs norskekysten. I 1973 ble ti Sea King fra Westland Helicopters i England levert til Norge. 330 skvadron i Luftforsvaret som på den tiden var nedlagt, ble gjenopprettet og fikk operatøransvaret.

Helikoptrene ble stasjonert i Bodø, Sola, Ørland og Banak, med to maskiner på hver base og to maskiner i reserve. Denne basestrukturen skulle sikre at alle steder langs norskekysten kunne nås innen 90 minutters flyging, og det ble innført døgnkontinuerlig beredskap. Senere ble det opprettet baser i Rygge og i Florø og to nye helikopter ble anskaffet. 330 skvadron hadde i perioden 1995–1998 også et detasjement på Vigra utenfor Ålesund.

Oppdrag

Primæroppgaven til 330 skvadron var søk og redning. Selv om Sea King var kjøpt med tanke på sjøredning, ble helikoptrene brukt til søk og redning i alle deler av Norge. Mange vil nok forbinde Sea King like mye med redningsoppdrag i fjell og villmark som på sjøen. Helikopteret hadde utvendige redningsheiser som gjorde det mulig å hente personer på steder der det var umulig å lande – til havs, i bratte fjell og på andre utilgjengelige plasser.

Sea King ble også brukt til ambulanseoppdrag, redningsøvelser, egentrening, skoleflyging, militære oppdrag og som støtte til politiet. Ambulansedelen ble over tid viktig og utgjorde samlet 2/3 av alle oppdrag. Sea King’en brakte med avansert medisinsk utstyr og helsepersonell til livreddende behandling på stedet og ga rask transport til sykehus.

I 1988 ble 330 skvadron del av den landsdekkende luftambulansetjenesten på linje med de sivile luftambulansehelikoptrene, og slik er det fortsatt. Utkalling skjer fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og går via hovedredningssentralene, som avgjør hvilke ressurser som skal benyttes. Alle fly og helikopter har samme medisinsk utstyr gjennom en felles innkjøpsordning i Staten.

Redningstjenesten i Norge er en offentlig organisert virksomhet, der 330 skvadron og redningshelikoptre er én av flere ressurser. Tjenesten utføres i samvirke mellom offentlige etater og private selskap knyttet til land, luft og sjø, og den involverer også frivillige. Tjenesten har siden 1970 blitt styrt av hovedredningssentraler i Bodø og Sola. Disse ble slått sammen til én organisasjon i 2020.
Redningstjenesten er gratis for brukerne.

Besetningen

Fra starten i 1973 besto besetningen av fire personer: to flygere, én maskinist/radaroperatør med teknisk utdannelse og én redningsmann med teknisk utdannelse. Alle tilhørte 330 skvadron, og de fleste var svært unge. I 1975 ble besetningen utvidet med én tekniker. Roller og funksjoner ble over tid endret en del. Maskinist/radaroperatør ble til systemoperatør, og alle avdelinger fikk navigatørstilling.  

Redningsmenn ble fra 1975 rekruttert fra førstegangstjenesten. Det ble stilt krav til fysisk egnethet med svømmedyktighet som et viktig kriterium. Opplæringen varte cirka seks måneder, og de som fikk stilling ble vervet for tre år om gangen, maksimalt ni år. Kravene til utdanning økte etter hvert, blant annet gjennom reformer i 1990-årene. Redningsmann ble et fast yrke med krav til utdanning som ambulansefagarbeider eller sykepleier. Fra 1990-årene har også flere kvinner kommet inn i tjenesten, og de bekler alle stillinger.

Leger var i starten ikke en del av besetningen, men kommuneleger og senere militærleger fra militære sykestuer deltok på oppdrag ved behov. Fra 1988 var én anestesilege fra sykehus fast på vakt og med på oppdrag når det var nødvendig. I dag er anestesilegen en fast del av besetningen og med på all flyging med beredskapshelikopter.

Besetningen på Sea King hadde hjemmevakt frem til 2004 og måtte selv ta seg til basen når alarmen gikk utenom arbeidstid. Fra 2004 ble det gradvis innført sovende vakt på basene, og kravet til utrykningstid ble redusert fra én time til 15 minutter. Siste base, Rygge, gikk på tilstedevakt i 2008.

Teknisk informasjon

Sea King ble utviklet av Sikorsky Aircraft i USA og fløy første gang i 1959. Helikoptrene Norge kjøpte, var en lisensbygd versjon produsert av Westland Helicopters i Storbritannia fra 1969. Sea King har amfibisk skrog og flytelementer i hjulbuene som gjør at det i nødsfall kan holde seg flytende også på vann. Helikopteret drives av to Rolls-Royce Gnome turboshaft-motorer.   

De norske Sea-King’ene var utstyrt med én, og senere to, utvendige redningsheiser. Kabinen rommet 21 passasjerer, alternativt fem pasienter på båre. Ved ett tilfelle har så mange som 29 personer blitt tatt om bord i en norsk Sea King.

De ti første maskinene som kom til Norge i 1972–73, fikk typebetegnelsen Sea King Mark 43 (Mk.43). Norge anskaffet senere fire oppgraderte individer, ett Mk.43A og tre Mk.43B.

Sea King ble kontinuerlig oppgradert gjennom sin tjenestetid i Norge. Helikoptrene hadde autopilot, radar, varmesøkende kamera, radioer og radiopeileutstyr. Gjennom oppgraderinger av radarer og sensorer økte evnen til søk nattestid og i dårlig vær. I 1990-årene ble alle norske Sea King oppgradert til Mk.43B. De fikk da blant annet neseradaren som ses som en kul i fronten og nye varmesøkende kameraer (FLIR). Disse ble i 2014–15 erstattet av enda bedre kameraer (Wescam MX-10). Sju helikopter, blant annet 073, ble i tidsrommet 2015–19 oppgradert for å forlenge levetiden fram til AW101 SAR Queen var faset inn. SAR Queen har større kapasitet, høyere hastighet, lengre rekkevidde og bedre evne til å operere i dårlig vær og mørke enn Sea King. 

Sea King viste seg som et svært driftssikkert og solid helikopter. I løpet av de femti år helikopteret var i tjeneste inntraff seks uhell med alvorlig skade på maskin, og to dødsulykker. Fire personer har mistet livet. To Sea King har totalhavarert og blitt erstattet.

Minner

På museumsplattformen Minner legger folk ut egne minner om Sea King som alle kan lese. Bidra gjerne hvis du har et minne du ønsker å dele med andre.  

Tekst: Olav Gynnild
Dato: 9. desember 2025